Sats på senioreffekten

Store virksomheter etablerer seg i Agder. De roper etter kvalifisert arbeidskraft. Den finnes også i gruppa 50 pluss.

Et livskraftig og moderne arbeidsliv kjennetegnes av inkludering, mangfold og kunnskapsdeling. Det har størsteparten av næringslivet innsett, selv om det er et stykke å gå før vi er helt i mål. Kvinneandelen har økt, også på ledernivå. Offentlige og private instanser hjelper ungdom, minoriteter og mennesker med utfordringer inn i arbeidslivet.

Sats på senioreffekten

Foto: Hodejeger i Qualified Professionals, Bjørn Åstveit.

At heterogene arbeidsmiljøer gir gevinst, er for lengst slått fast av så vel World Economic Forum som internasjonale rådgivningsmiljøer, blant andre McKinsey, Boston Consulting Group, PWC og Fundera. Flere stemmer, flere perspektiver og større representasjon gir positivt utslag på bunnlinjen og skaper trivsel.

En analyse i regi av Agder Energi fra september i fjor avdekker et stort behov for medarbeidere i grønn industri, som batteriproduksjon, havvind og hydrogenfremstilling. Anslagene for Morrow alene tilsier 4500 nye arbeidsplasser når batterifabrikken er fullt utbygd.

Det blir tøft å skaffe rett kompetanse i tiden foran oss. Arbeidsmarkedet er stramt som det er, og konkurransen om kandidater merkes. Sentrale Østlandet, Stavangerregionen og andre industriknutepunkter kappes om kvalifisert arbeidskraft. Det gjelder ikke bare nye grønne bedrifter. Også offshore-sektoren forventer økt aktivitet, det samme melder IT-selskapene.

Bedrifter og rekrutteringsselskaper må legge bredsiden til for å skaffe nok folk. Målrettet innsats trengs for å lokke kompetansen hit, slik Bjørn Lerdal nylig påpekte i sin kronikk (Fvn, 16.04). Vi kommer garantert til å se fremstøt for å vise frem landsdelens teknologibedrifter, utdanningstilbud, bokvaliteter, kulturliv og rekreasjonsmuligheter.

Mangel på dyktige folk kan i verste fall føre til at ny industri velger bort Agder. Det er her seniorene kommer inn i bildet. Aktiv inkludering av gruppen femti pluss kan fylle mange kompetansehull. I flere bransjer er seniorer for lengst å finne som verdifulle medarbeidere, innen akademia, helsevesenet, finans, ingeniørselskaper og rådgivermiljøer.

I NAVs arbeidsmarkedstall for Agder ble det registrert 2790 helt ledige i april i år, noe som tilsvarer en ledighet på 1.8 prosent. Ledige i gruppene 50 til 59 og 60 pluss utgjorde 2,3 prosent i februar. Antall utlyste og ledige stillinger er for tiden oppgitt til 2900 for hele Agder.

Til tross for etterspørsel etter arbeidskraft opplever imidlertid mange å bli oversett og regnet som uaktuelle som kandidater til ledige stillinger. I verste fall snakker vi om ren aldersdiskriminering. Det taper alle på, både seniorer som faller ut av arbeidslivet for tidlig, og ikke minst virksomhetene som går glipp av verdifull erfaring og kompetanse.

Seniorer er i høyeste grad i stand til å lære nye knep og ta til seg ny kompetanse. Ifølge en rapport bestilt av Senter for seniorpolitikk (2019) mener «de aller fleste ledere […] at ansatte over 60 år har like gode muligheter til å lære nye ting som yngre i sin bedrift.» Det utnytter smarte arbeidsgivere, ikke minst bedrifter der spisskompetanse og innovasjon er avgjørende for konkurranseevnen.

Vi som står bak denne kronikken, har alle valgt nye arbeidsområder i godt voksen alder. Kompetansen vi tilbyr er blitt verdsatt, og vi har fått sjansen til å vise at vi har motivasjon og gnist. Vi skal likevel ikke legge skjul på at det ikke passer for alle å jobbe inn i pensjonistalderen. Ikke rent få yrker er belastende og tapper deg for fysisk eller psykisk energi, selv om arbeidet kjennes aldri så meningsfylt. Å takke for seg ved oppnådd aldersgrense er for mange det mest naturlige.

På den andre siden er det ikke sånn at arbeidsevnen plutselig er borte etter en gitt dato. Ofte vil pensjonister kunne tilby nettopp den typen fleksibilitet mange arbeidsgivere etterspør. En senior vil gjerne være komfortabel med lavere stillingsbrøk og muligheten til å flytte på arbeidsdagene.

Seniorer har arbeidslivets spilleregler og krav innunder huden, de tar med seg oppsamlet teoretisk og praktisk kunnskap, de er villige til å lære, og all erfaring tilsier at de er lojale, ryddige og motiverte. Å bruke seniorer som mentor og til opplæring kan også være en snarvei for å få nytilsatte raskt på plass i bedriften.

Vel vitende om at yrkeslivet har innebygde klasseskiller og ulike grader av belastning, vil vi påstå at femti pluss-gruppa er en ressurs vi ikke har råd til å ignorere. Vi snakker ikke om nødvendigheten av å heve pensjonsalderen for å møte fremtidig mangel på arbeidskraft, slik mange politikere og arbeidslivseksperter peker på, men som en gevinst i seg selv, altså en senioreffekt.

Denne senioreffekten vil slå positivt ut for bedrifter som vet å ta den i bruk. En aktiv inkludering av seniorer vil også bety mye for livskvaliteten deres. Skal vi realisere landsdelens og næringslivets optimistiske vyer, må vi ta høyde for senioreffekten fra i dag av.

En kronikk skrevet av Dag Nordbø, Helge Hammersbøen, Øyvind Laderud, Ole-Petter Sunde og Bjørn Åstveit, juni 2023.

Kontakt oss